Hver sommer får vi den samme meldingen: «Kan jeg svømme med klokken min?» Og hver gang er svaret det samme — det kommer an på hva som står på baklokket, og litt på hva du faktisk har tenkt å gjøre. En klokke merket 30 meter og en merket 200 meter er ikke i nærheten av å tåle det samme, selv om begge kalles «vanntette». Her forklarer vi hva tallene faktisk betyr, hva klokkene tåler i praksis, og hvordan du unngår den vanligste årsaken til at en klokke må inn til service.
Hva betyr ATM på en klokke?
ATM er en forkortelse for «atmosfære», en trykkenhet. Én atmosfære tilsvarer omtrent trykket ved havoverflaten, og for hver ekstra atmosfære øker trykket like mye som ti meter vann. En klokke merket 20 ATM er altså testet til et trykk som tilsvarer 200 meters dybde. Du vil se det oppgitt på tre måter som betyr det samme: ATM, bar og meter. 10 ATM, 10 bar og 100 meter er samme rating.
Det viktige — og det de fleste går glipp av — er at meterangivelsen er en trykkverdi fra en laboratorietest, ikke en dybde du trygt kan svømme til. Testen er standardisert i ISO 22810, den internasjonale standarden for vannresistente klokker. Den beskriver hvordan en klokke skal testes mot statisk vanntrykk for at produsenten skal få lov til å merke den med en gitt rating.
Hva tåler klokkene i praksis?
Her er den praktiske tolkningen av de vanligste ratingene. Merk at dette er konservative anbefalinger — vi heller alltid mot forsiktighet, fordi kostnaden ved å ta feil er en fuktskade.
- 30 meter / 3 ATM — tåler vannsprut, regn og håndvask. Ikke bad, dusj eller svømming.
- 50 meter / 5 ATM — tåler vannsprut og kortvarig kontakt med vann. Kan i teorien tåle en rask svømmetur, men vi anbefaler den ikke til bading.
- 100 meter / 10 ATM — tåler svømming og snorkling i havoverflaten.
- 200 meter / 20 ATM — tåler svømming, vannsport og fritidsdykking.
- 300 meter / 30 ATM og oppover — bygget for dykking, ofte etter den strengere dykkeklokke-standarden ISO 6425.
Grunnen til at vi trekker grensen for bading ved 100 meter og ikke lavere, er at testen måler statisk trykk — klokken ligger stille i vann. I virkeligheten oppstår det dynamisk trykk: når hånden treffer vannflaten i et svømmetak, eller når en bølge slår mot håndleddet, kan trykket kortvarig bli langt høyere enn den rolige dybden skulle tilsi. Marginen mellom rating og virkelig bruk er derfor bevisst.
Slik sikres en klokke mot vann
Vanntettheten hviler på tre punkter, og hvert av dem er et sted vann kan komme inn hvis noe svikter.
Baklokket
Baklokket åpnes når man skal inn til urverket. Et baklokk som skrus fast forsegler bedre enn et som bare trykkes på plass, og er det du finner på klokker med høyere ratinger.
Kronen
Kronen er det mest utsatte punktet, fordi den trekkes ut regelmessig når du stiller tiden og dermed slites mer enn resten av kassen. En skrukrone — en krone som skrus ned mot kassen — forsegler langt bedre enn en vanlig trykk-krone. Alle våre klokker med 200 meters rating bruker skrukrone. Har du tenkt å bruke klokken i vann, er en skrudd krone den enkleste og viktigste vanen å ta med seg.
Pakningene
I glasset, baklokket og kronen sitter det gummipakninger som holder vannet ute. De er ferskvarer: gummi tørker ut og blir sprø med årene. I praksis er det nesten alltid en gammel pakning eller en krone som ikke er skrudd helt ned som ligger bak en fuktskade — ikke at klokken «ikke tålte» dybden. Får du en eldre klokke trykktestet med noen års mellomrom, fanger du opp en sliten pakning før den slipper inn vann.
Den vanligste feilen: varme, ikke dybde
Om det er én ting vi skulle ønske flere visste, er det dette: varmt vann er hardere mot en klokke enn dypt vann. I dusjen, badstuen eller boblebadet utvider metallet og gummien seg ulikt, og varmesyklusene sliter ut pakningene raskere enn en svømmetur noensinne gjør. En klokke som fint tåler saltvann kan likevel få problemer i badstuen. Derfor: ta av klokken før dusj, badstue og boblebad, selv om ratingen i teorien holder.
Vanntetthet på ÁIGI-klokkene
Vi velger vanntetthet etter hva klokken faktisk skal brukes til. Gruvebus og Arctic GMT er begge ratet til 200 meter (20 ATM) med skrukrone — bygget for å tåle svømming og vannsport uten at du trenger å tenke over det. De automatiske og kvartsdrevne modellene i mellomsjiktet er typisk ratet til 100 meter (10 ATM), som dekker svømming og snorkling. Damekolleksjonene med kvartsurverk er ratet til 50 meter (5 ATM) — de tåler vannsprut og håndvask fint, men er ikke ment for bading. Står du i tvil om en spesifikk modell, finner du ratingen på produktsiden.
Uansett urverk gjelder de samme prinsippene. Vil du lese mer om hvordan du tar vare på en mekanisk klokke over tid, har vi skrevet en egen guide til stell av automatisk klokke, og en praktisk gjennomgang av hvordan du velger riktig herreklokke om du fortsatt leter etter den rette.
Kjappe regler for vann og klokke
- Ikke dusj eller svøm med klokken med mindre den er ratet til minst 100 meter.
- Sjekk alltid at kronen er trykket eller skrudd helt inn før klokken møter vann.
- Betjen aldri kronen eller trykkerne mens klokken er våt eller under vann.
- Hold klokken unna badstue, boblebad og brå temperaturskift.
- Skyll alltid av med ferskvann etter saltvann eller klorvann.
- Få pakningene sjekket og klokken trykktestet med noen års mellomrom hvis du bruker den i vann.
Oppsummering
«Vanntett» er ikke ett tall, men en skala. ATM og meter forteller deg hvor mye statisk trykk klokken er testet mot — ikke hvor dypt du trygt kan dykke. For daglig bruk og svømming er 100 meter en trygg grense; for vannsport og fritidsdykking vil du ha 200 meter og skrukrone. Og husk at den vanligste årsaken til fuktskade ikke er dybde, men en sliten pakning eller en krone som ikke er skrudd ned — pluss varmt vann. Hold kronen skrudd, unngå badstuen, og skift pakningene i tide, så holder en godt bygget klokke seg tett i mange år.
Ofte stilte spørsmål
Hva betyr ATM på en klokke?
ATM står for «atmosfære», en trykkenhet. Én atmosfære tilsvarer omtrent trykket ved havoverflaten, og hver ekstra atmosfære svarer til ti meter vann. 10 ATM betyr altså at klokken er testet mot et trykk som tilsvarer 100 meters dybde. ATM, bar og meter beskriver samme rating.
Kan jeg svømme med en klokke som er vanntett til 50 meter?
Vi anbefaler det ikke. En rating på 50 meter (5 ATM) tåler vannsprut og kortvarig kontakt med vann, men er ikke ment for bading. For svømming bør klokken være ratet til minst 100 meter (10 ATM). Grunnen er at svømmetak og bølger skaper kortvarige trykktopper som ligger langt over den rolige dybden ratingen bygger på.
Hvorfor kan jeg ikke dusje med klokken selv om den er vanntett?
Varmt vann er hardere mot en klokke enn kaldt. I dusjen og badstuen utvider metall og gummi seg ulikt, og varmesyklusene sliter ut pakningene raskere enn svømming gjør. I tillegg kan såpe og sjampo trenge inn i pakningene. Ta av klokken før dusj, badstue og boblebad, uansett rating.
Hvor ofte bør en vanntett klokke trykktestes?
Pakningene av gummi tørker ut med årene, så vanntettheten er ikke evig. Bruker du klokken i vann, er det lurt å få den trykktestet og pakningene sjekket med noen års mellomrom — og alltid i forbindelse med service, siden pakninger uansett byttes når klokken åpnes.
Hva er forskjellen på en skrukrone og en vanlig krone?
En skrukrone skrus ned mot kassen og forsegler mot en pakning, mens en vanlig trykk-krone bare presses inn. Skrukronen holder vann ute langt bedre og er standard på klokker med høyere vanntetthet. Alle ÁIGI-klokkene våre med 200 meters rating bruker skrukrone — men husk at den bare beskytter når den faktisk er skrudd helt ned.
